Inntil du har et ordforråd på et par tusen ord, kan pugging med glosekort være en metode. Deretter gjelder det å lese, lese, lese.
Å bygge opp et godt ordforråd er en viktig del av språklæringen.
I begynnelsen, inntil du har tilegnet deg så mye av språket at du kan lese artikler og enkle bøker uten å måtte slå opp all for mange ord, kan et gloseprogram eller gammeldagse glosekort være et hjelpemiddel.
Overgangen går ved 1500-2000 ord, som er de man kan kalle ‘insider-nivået’. I løpet av en normal dag bruker man rundt så mange ulike ord, så med det ordforrådet kan du forstå sammenhengen i tekster, delta i samtaler og forstår det som sies i normal hastighet.
Når du har kommet opp på dette nivået, bør glosearbeidet foregå i form av å lese og lytte så mye som mulig, og plukke opp ordene underveis. Mange føler at det er nå det blir skikkelig moro å bruke sitt nye språk, og dermed er det også lettere å bruke mye tid på å lese artikler og enkle bøker på språket. Du kommer inn i en god sirkel, og språklæringen skyter fart.
Inntil du har kommet så langt, kan derimot gammeldags pugging av gloser være en måte å jobbe på. Det finnes etter hvert flere PC-programmer på markedet som lar deg pugge gloser og teste deg for å se om de sitter. “Before You Know It” programmet som kommer i Transparent kursene fra Flavus er et veldig bra vokabularprogram, som fins for både PC, Mac og som MP3-filer i samme pakke. Jeg bruker dette programmet mye selv til ulike språk.
For min egen del synes jeg også det er moro å skrive egne glosekort – på papir. Jeg kjøper små arkiv-kort i tykt papir på Binders eller Tybring-Gjedde, klipper dem opp i fire, og skriver glosen på den ene siden og den nærmeste norske oversettelse på andre siden. En lærebok har often forslag over hvilke gloser som en nybegynner bør tilegne seg.
Så tar jeg med meg 10-20 glosekort rundt omkring hvor jeg ferdes i hverdagen og tar en titt på kortene når sjansen byr seg.
Lykke til.
En av våre lesere som har kjøpt hus i Brasil spør oss hva som er den optimale innsats i løpet av en dag eller uke hvis man vil lære å snakke portugisisk. Er det best med hyppige små doser eller færre men lengre økter?
Litt portugisisk hver dag
De fleste ekspertene er enige om at du bør jobbe minst en halv time med språket hver dag, aller helst en time eller mer. En halvtime daglig er altså langt å foretrekke framfor en lengre sesjon en gang eller to i uka.
Den viktigste grunnen er behovet for repetisjon. Det vi lærer må repeteres noen ganger før det beveger seg over fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Ved å jobbe med språket hver dag, får du repetert noe av stoffet fra de foregående dagene.
Gethin og Gunnemark i boka “The Art and Science of Learning Languages” (side 185) har satt opp følgende vurdering av arbeidsmengden:
- Intensivt studium: tilnærmet fulltidsstudium, minimum 25 timer studium i uka
- Konsentrert studium: minimum 12 timer studium i uka
- Hobbystudium: minst tre timer i uka (halvtime daglig), aller helst 6 timer
Hvis man går på et kurs eller forelesninger, foreslår Gethin og Gunnemark at man bruker minimum 2 (og gjerne opp til 4) ganger så mye tid i selvstudium som i klasserommet. Hvis man går på et kveldskurs med 3 timer en kveld i uka, bør man altså bruke minst 6 timer i uka foran bøker / kassetter / CD-rom på egenhånd.
I “gamle dager” (70-tallet, 80-tallet og et stykke inn på 90-tallet) var Linguaphone størst i Norge på selvstudiekurs for tysk, fransk og mange andre språk. De av oss som husker så langt tilbake minnes de faste innslag av Linguaphones annonser i kupongheftene som kom fast i postkassa (det er etter hvert begynt å bli færre av dem også , er det ikke det?).
Linguaphone var synonymt med språk-kassettkurs, og ‘alle’ den gang visste hvor man skulle gå hvis man ville kjøpe et kassettkurs. Linguaphones norske kontor omsatte årlig for kr. 5-6 millioner i en årrekke, og leverte gode overskudd til det britiske morselskapet.
På slutten av 90-tallet gikk det derimot mer trått for Linguaphone, og til slutt trakk man ut pluggen og sendte det norske aksjeselskapet til skifteretten.
Et selskap som tok opp konkurransen med Linguaphone før de forsvant var Språkconsult på Elverum. De leverte norskproduserte kassett- og cd- kurs for en rekke språk.
Til slutt la de inn årene også og lot restene bli kjøpt opp av Schibsted forlag. Og der befinner kassett og CD kursene seg i dag som en av metodene for å lære språk på egenhånd.
Her er linken til Schibsted forlag: http://www.schibstedforlag.no/spraakkurs/
Årsaken til nedgangen i språkkurs for kassett og CD er selvsagt inntoget av PCer og mp3-spillere. De siste ti årene er Flavus Data i Telemark blitt den store norske leverandøren av språkkurs for nordmenn, med multimediaprogramvare for PC og Mac og mp3-filer å legge inn på iPoden: http://www.flavus.no
Skal du opp til eksamen i et språkfag snart? Ofte gjør man de samme språkfeilene igjen og igjen – ting som språkøret ikke snapper opp fordi du ikke kan språket helt flytende ennå. Her er noen tips du kan bruke når du sitter på eksamen og skriver en stil på fremmedspråket.
- Kjenn dine svake sider
Bli bevisst (lenge før eksamen) på feilene du gjør når du snakker og skriver. Dette er en av oppgavene din språklærer har – å peke på dine mest typiske feil slik at du har mulighet for å forsøke å unngå dem. Se på alle røde skriblerier på stilene og oppgavene dine som potensiale til forbedring. Men det er en viktig balansegang her. Mesteparten av studietida di må brukes for å oppøve språkøret – ved å lese og lytte mye til fransk, spansk eller hvilket språk du skal lære. Regler fra grammatikkboka og feilene læreren din påstår at du ofte gjentar bør bare få en liten andel av fokuset ditt i eksamensforberedelsene. - Skriv det ned på eksamen
Pugg listen din med de vanlige feil du gjør før du går inn til eksamen. Så snart eksamen er i gang, bør du skrive dem ned på et ark og ha dem i baktanke gjennom eksamen. - Se over eksamen med “problem-briller”
Mange synes det er vanskelig å se gjennom sine besvarelser før man leverer dem inn, da de er redde for å endre gode formuleringer til dårlige og feilaktige. Se for all del gjennom besvarelsen før innlevering, men prøv å fokusere på de vanlige feilene du har pleid å gjøre før (altså arket du skrev ved starten av eksamen – forrige tips). Bruk for all del ikke tid på å skrive om innleveringen i skjønnskrift. Dette er en språkeksamen, ikke skjønnskriftseksamen.
Turistnivå: 400-500 ord og 150 fraser. Da kan du gjøre deg brukbart forstått, og du kan forstå sakte tale.
Mininivå: 800-1000 ord og 300 fraser. Nå kan du snakke relativt bra og uanstrengt, og kan lese aviser og bøker ved hjelp av en ordbok.
Midinivå: 1500-2000 ord og mer enn 300 fraser. Alt du trenger til dagligtalen. I løpet av en dag bruker man rundt så mange ulike ord, og du kan delta i seriøse diskusjoner og forstår det som sies i normal hastighet. Med trening i bruk av språket vil denne mengden av ord i ordforrådet bli omtalt som at du kan språket nogenlunde flytende.
3000-4000 ord: Nok til å lese aviser og blader flytende.
8000 ord: Alt du trenger. Flere ord er ikke nødvendig for å kunne kommunisere fritt og lese all slags litteratur.
10.000-20.000: Det aktive ordforrådet til en kultivert europeer.
50.000-100.000: Det passive ordforrådet (ord man forstår men ikke selv bruker) til en kultivert europeer.
Kilde: A. Gethin og Ev Gunnemark, “The art and science of learning languages”, 1996.
Hei lesere
Språkguiden legger nå om design og publiseringsløsning. Snart tilbake på plass.